–Jeg omsluttet barna i bønn

–Jeg har stor tro på bønn, og stor tillit til at Gud hører bønn.
Slik starter Elinor Levinsen Løvdal når hun skal snakke om hvor mye bønnens gave betyr i hennes liv. Hun har i mange år vært forbeder for søndagsskolearbeidet. I år er også hennes mann med som forbeder.

Elinor begynte selv på søndagsskolen allerede da hun var tre år. Da hun gikk i ungdomsskolen, fikk hun rollen som hjelpeleder, og ble etter hvert leder. Etter 30 år med nabolagssøndagsskole, måtte hun gi seg av helsemessige årsaker.

– Barn fra alle slags familier i nabolaget kom til søndagsskolesamlingene, som vi hadde i et speiderhus. Ved å ta tid til å bli godt kjent med barna og foreldrene, tror jeg de opplevde trygghet og tillit til oss ledere. Det å be for hvert enkelt barn og deres familier ble en naturlig og viktig del av tjenesten. 

Elinor er ofte på "bønnevandring". – Da minner Gud meg på mennesker og situasjoner jeg kan be for.

Vi må også se lederne
–Du har et bankende hjerte for søndagsskolen, og for at både barn og ledere skal bli sett. Hvor kommer dette engasjementet fra?
Elinor er ikke sen med å svare: – Det er så viktig å bli oppmuntret når man står i et arbeid hvor man ikke alltid får se resultatene av arbeidet. I søndagsskolen kan vi så frø i barna, trosfrø som kan vokse til å bli bærekraftig tro gjennom livet. Så må vi bare være i tillitten til at Gud gir vekst, at Guds ord ikke vender tomt tilbake – selv om vi ikke ser det. Jeg ber om at Gud må berøre og oppmuntre de frivillige lederne i den viktige oppgaven de står i. 

Men vi må også huske å oppmuntre hverandre. Av egen erfaring og gjennom andres historier vet jeg hvor sårt det kan være å ikke bli sett som søndagsskoleleder. Vi må ikke glemme lederne, hverken i bønn eller i praktisk omsorg! 

I bønn for hvert enkelt barn
–Vi må jo starte med barna, sier Elinor om betydningen av å drive søndagsskole.
– Tenk at vi kan være med å bekrefte Jesu kjærlighet inn i deres liv, fra de er helt små. Og be for dem. Også som lærer var det naturlig for meg å be for hver enkelt av mine elever, slik jeg også omsluttet søndagsskolebarna i bønn.

Forbønn er en viktig og stor tjeneste, noe vi alle kan få være med på. Bønn er en gave og et privilegium. Når vi åpner oss for Gud og er i bønn, blir vi også selv berørt og velsignet. Bønn er nåde. 

For meg er det godt å bruke tid i naturen. Og mens jeg går i stillhet ute i Guds vakre skaperverk, minner Han meg på mennesker og situasjoner jeg kan be for. Slike bønnevandringer har blitt en viktig del av livet mitt, en mulighet og en gave som jeg takker Gud for!